Kjøring til hytta: slipp folk forbi, og kjør i ditt eget tempo

Å ha ti biler bak seg på en smal fjellvei er ubehagelig — og løsningen er ikke å kjøre fortere enn du er komfortabel med. Om forbikjøringslommer, presset bakfra, og hvorfor de tjue minuttene du «taper» ikke finnes.

Kjøring til hytta: slipp folk forbi, og kjør i ditt eget tempo

Du kjører opp mot fjellovergangen. Veien er smal, det er glatt i svingene, og du kjører i et tempo du er trygg på.

Så dukker det opp en bil bak deg. Så en til. Etter ti minutter er det en kolonne på seks biler i speilet, og den nærmeste ligger tett nok til at du ser ansiktsuttrykket. Skuldrene kryper opp. Du begynner å kjøre litt fortere enn du egentlig vil.

Det er akkurat der ulykkene skjer.

Presset bakfra er et reelt sikkerhetsproblem

Dette er ikke bare ubehagelig. Det er dokumentert farlig, og av en enkel grunn: en sjåfør som føler seg presset tar dårligere beslutninger.

Du bremser senere inn i svingen enn du burde. Du ser i speilet i stedet for på veien. Du blir usikker, og usikkerhet er en dårlig tilstand å være i på en smal vei med møtende trafikk. Og bilen bak deg blir mer og mer utålmodig, helt til noen bestemmer seg for å kjøre forbi på et sted der det ikke er plass.

Fasiten er at både du og de bak har det samme problemet, og at det finnes én løsning som fikser det for begge.

Slipp dem forbi

Norske trafikkregler er tydelige her: kjører du saktere enn trafikken bak, skal du legge til rette for at de kommer forbi når det er mulig. Det er ikke en høflighetsgest — det er en del av det å kjøre på norske veier.

Praktisk betyr det:

• Bruk forbikjøringslommene. De ligger der nettopp for dette. Blink til høyre, kjør inn, la kolonnen passere. Det tar tjue sekunder.
• Har du en lang kolonne bak deg, stopp. Finner du ikke en lomme, bruk en rasteplass eller en bred avkjørsel. Ta en kaffepause. Du taper fem minutter og fjerner hele problemet.
• Ikke øk farten på rettstrekket. Dette er den vanligste og verste varianten. Man kjører sakte i svingene, og så tar man igjen på rettstrekket — nøyaktig der de bak endelig kunne kjørt forbi. Da blir kolonnen liggende hele veien over fjellet. Gjør det motsatte: hold jevnt, og lett heller litt på gassen der det er sikt.

Det er verdt å si det tydelig: å slippe folk forbi er ikke det samme som å gi etter for press. Du kjører fortsatt i ditt tempo. Du flytter bare de utålmodige ut av speilet ditt.

Og så: kjør faktisk i ditt eget tempo

Den andre halvparten er like viktig.

Har du bobil, henger, piggfrie dekk du er usikker på, eller rett og slett ikke kjører fjellvei så ofte — da er det riktig å kjøre rolig. Fartsgrensen er en øvre grense, ikke en anbefaling. Ingen har rett til å kreve at du kjører fortere enn du behersker.

Særlig gjelder dette:

• Første tur på vinterføre. Det tar noen kilometer å få tilbake følelsen for hvor mye grep det er.
• Med henger. Bremselengden er en helt annen, og hengeren oppfører seg annerledes i nedoverbakke.
• Med barn i bilen. Du er mer distrahert enn du tror, uansett hvor rolig det virker.

Kombinasjonen er hele poenget: kjør rolig, og slipp folk forbi. De to tingene hører sammen. Det er å kjøre sakte uten å slippe folk forbi som skaper farlige situasjoner.

Når du er den som ligger bak

Det er verdt å snu på det også, for de fleste av oss er begge deler i løpet av samme tur.

• Legg deg lenger bak. Å ligge tett gir deg dårligere sikt, kortere reaksjonstid, og det gjør sjåføren foran nervøs. Du kommer ikke fortere fram.
• Ikke bruk fjernlys eller horn for å markere utålmodighet. Det gjør situasjonen verre, ikke bedre.
• Regn på det. Ti minutter bak en saktegående bil på en fjellovergang koster deg — ti minutter. På en tur som tar tre timer er det tre prosent. Det er ikke verdt en forbikjøring på blind topp.

Tjue minutter finnes ikke

Her er kjernen i det hele.

Hele stresset på veien til hytta bygger på en forestilling om at tiden man vinner betyr noe. Men prøv å tenke tilbake: husker du en eneste hyttetur der det avgjørende var at dere kom fram klokka 19.40 i stedet for 20.00?

Det gjør du ikke. Ingen gjør det. Men mange husker turen der det holdt på å gå galt i den svingen.

Vi har skrevet mer om hvorfor vi stresser oss til hytta i det hele tatt — og det korte svaret er at vi lager oss frister som ikke finnes.

Praktisk om vinterkjøring til hytta

Noen ting som gjør turen roligere før du i det hele tatt setter deg i bilen:

• Sjekk veimeldinger og vær før avreise. Kolonnekjøring og stengte fjelloverganger er langt mindre stressende når du visste om det på forhånd.
• Ha vinterutstyret i bilen — skrape, kost, startkabler, en spade hvis du skal på ubrøytet vei, og noe varmt å ha på.
• Fyll tanken før fjellet, ikke etter.
• Regn ekstra tid inn i planen, ikke ut av den. Sier kartet tre timer, sett av fire. Da blir kolonnekjøring en pause i stedet for en krise.

Skal du langt til fjells, er fjellvettreglene for hyttefolk verdt en titt — de handler om mer enn skiturer.

Notér veiforholdene mens du husker dem

Digital Hyttebok er et sted å skrive ned slikt som ellers glemmes mellom hver tur — at siste kilometer ikke brøytes før i januar, at avkjørselen er umulig å se i snø, at nabolaget har felles brøyteavtale. Neste gang noen i familien skal opp, står det der. Det er gratis å komme i gang.